Hjem - Hvem ser meg

Hva er demens?

Demens er en sykdom som gjør at man glemmer ting man husket før. Det er fordi noe i hjernen inni hodet har forandret seg. De aller fleste som får demens er ganske gamle. Men noen ganger skjer det også med en mamma eller pappa som ikke er så gammel.

Kanskje du har sett at mamma eller pappa har gjort rare ting som de ikke har gjort før, eller ikke husker hva skolen din heter? Det er viktig å vite at demens er en sykdom.

Vanskelig å forstå

Det er rart å tenke på at mamma eller pappa har forandret seg. For de ser jo ut akkurat som før. Men det er i hjernen inni hodet det er skjedd en forandring.

Det er aldri din skyld at mamma eller pappa har fått demens. Hvis pappa ikke klarer å huske det du nettopp fortalte, er det ikke fordi han ikke bryr seg om deg. Eller hvis han er mer irritert, sint eller lei seg enn du er vant til, er det ikke fordi du har gjort eller sagt noe galt. Selv om han har fått demens, er han like glad i deg som før!

Å ha det bra

Mamma og pappa vil at du skal ha det bra, hele tiden. Både hjemme, på skolen, og når du holder på med ting du liker å gjøre. Å gjøre ting man liker er veldig viktig, både for barn, voksne og ugler.

Av og til er det mest gøy å være sammen med venner og det kan være fint å gjøre ting alene.

Men det er også veldig fint å være sammen med mamma eller pappa, selv om en av dem har fått demens. Dere kan for eksempel gå på tur i skogen for å finne ugler i mosen, dra på kino eller fotballkamp, bake rosinboller eller kikke på bilder fra sommerferien. Selv om mamma eller pappa har problemer med å huske ting, kan du fortelle om ting som har skjedd på skolen eller sammen med venner.

Mine følelser

Hender det noen ganger at du blir lei deg for at mamma eller pappa har fått demens? Eller kanskje du blir litt redd? Det er ikke rart å føle det sånn. Ingen av oss har akkurat de samme følelsene. Heller ikke ugler. Alle føler vi forskjellig.

Noen ganger være flaut når mamma eller pappa sier så mange rare ting på grunn av sykdommen. Alle tenker kanskje ikke sånn. Noen bare ler litt av det. Noen kan begynne å gråte når mamma går ut i snøen uten jakke og med bare tøflene på beina. Andre kan bli sint fordi pappa blir så lett irritert. Husk at det er lov å ha alle disse følelsene. Det er ingen følelser som er feil.

Snakk med noen

Glad, redd, trist, sint, gira. Det er lov å ha alle disse følelsene! Det hjelper å fortelle andre om hvordan du har det inni deg. Til meg, din gode venn Huske, for eksempel. Eller til mamma eller pappa, en bror eller søster, til bestemor eller bestefar, eller til andre voksne som yndlingslæreren din eller til helsesøster, om du går på skolen.

Det viktigste er at du snakker med noen du stoler på og som kan høre på deg.

Som ugle vet jeg at det hjelper å snakke med noen om tanker som er vanskelig å tenke på. Det blir mye bedre etterpå. For da slipper man å tenke på det alene.

Skole og venner

Noen synes det er fint at alle i klassen vet at mamma eller pappa har fått demens. Andre vil at bare læreren skal vite om det. Eller bare en bestevenn.

En voksen kan hjelpe deg hvis du synes det er vanskelig å vite hva du skal si. Og en lærer eller en annen voksen kan kanskje fortelle det til klassen din.

Som ugle vet jeg at det hjelper å fortelle til venner. Det blir mye bedre etterpå. For da slipper man å vite ting alene.

Sangen om Huske

Når mamma eller pappa glemmer kan det være vanskelig.
Men vit at du har aldri skyld, så blir det bedre plutselig.

Hver gang du blir trist og lei, husk at «Huske» er her for deg.
Du er ikke alene på din vei, husk at «Huske» er her for deg.

Historien om Huske

«Hu-hu, uhuh» «Du der, Huske her» Hva heter du? Jeg heter Huske. Vil du vite hvorfor jeg heter akkurat det?

En dag jeg var ute og kosefløy i skogen, knakk vingen min, «Hu-hu, uhuh». Heldigvis klarte jeg i siste liten å kræsjlande på et tak. Snakk om å ha vingeflaks i uflaks, «hu-hu». Taket jeg landet på var garasjen til verdens snilleste familie. Der bor pappa John, mamma Sara og barna deres Tim og Nikoline.

Pappa John var ute i hagen. Han løp bort til taket, klatret opp en stige og løftet meg ned, «Hu-hu, uhuh». Så tok han meg med inn på kjøkkenet. Tim lurte på om jeg var en fjernstyrt drone, «hu, hu». Men Nikoline så at jeg var verdens peneste perleugle, «hu-hu». Hun lot meg få ligge i dukkesengen sin, og åpne vinduet slik at jeg kunne se og høre vennene mine ute i skogen.

I to uker fikk jeg softis med strø av tørre fluer, «hu-hu». Nikoline passet på meg, slik at ingen katter eller andre dyr kom og tok meg, «hu-hu, uhuh».

Nå har vingen min grodd og jeg kan fly hvor jeg vil, «hu-hu». Noen ganger leker jeg drone med Tim ute på parkeringsplassen. Det var Nikoline som ga meg navnet Huske. Hun sa at jeg måtte huske å komme på besøk og huske alle tingene som hun forteller meg. Nikoline forteller mye morsomt, for eksempel om ting hun gjør sammen med vennene sine, «hu-hu».

En dag fortalte Nikoline at pappa John hadde begynt å glemme, «hu-hu, uhuh». Nikoline ble lei seg når han glemte ting hun nettopp hadde fortalt han, «hu-hu, uhuh», som at hun skulle begynne på fotballtrening. Noen ganger klarte ikke pappa John å huske veien til butikken heller, og kunne bli litt irritert og lei seg. Men han var like glad i Nikoline for det, «hu-hu, love-you, love-you».

Pappa John elsker Tim og Nikoline over alt på jord, «hu-hu, love-you, love-you». Men han har fått en sykdom i hjernen som er inni hodet, og som heter demens. Sykdommen gjør at han glemmer og kan oppføre seg litt rart innimellom. Hvorfor vet du alt dette, spør du kanskje. Det er fordi ugler er kloke, «hu-hu». Jeg hjalp Tim og Nikoline til å huske på hvor glad pappa John er i dem begge, «hu-hu, love-you, love-you» sier vi alltid når vi møtes.

«Hu-hu, uhuh» «Du der, Huske her» Skal jeg fortelle deg noe tøft?

Jeg har begynt å besøke flere barn som har foreldre med den samme sykdommen som pappa John. Spør du hva jeg gjør? «Hu-hu, uhuh, Huske hjelper dem å huske på at mamma og pappa er glad i dem, hu-hu, love-you, love-you», uansett om de glemmer eller gjør rare ting.

Hvis du vil kan jeg fly meg en tur til deg også. Vi sees, «hu-hu, love-you, love-you».

Hvem ser meg

Er du ungdom eller trenger mer informasjon om demens?